Hvor flink er du til å ta imot? Og er det noe sammenheng mellom Newtons tredje bevegelseslov og kjærlighet?

"Enhver virkning har alltid og tilsvarende en motvirkning, eller den gjensidige påvirkning av to legemer på hverandre er alltid lik, og motsatt rettet."– Principia, Axiomata, sive Legus Motus (hentet fra wikipedia)

Julen handler mye om å dele. Gaver, opplevelser, mat, tjenester (julenisse hos nabobarna..), tid sammen for å nevne noe.

Noen mennesker er bedre på å gi og andre på å motta. Hva om vi går litt i oss selv akkurat nå og reflekterer litt over dette? Tenk på Newton. Sender du ut masse kjærlighet, så vil det komme tilbake, akkurat som i Newtons evigvarende Vugge. Sender du ut masse negativitet vil det også komme tilbake i samme kraft.

En annen måte å se dette på er som et ekko. Det du roper eller sender ut kommer som et ekko tilbake.

Jeg har møtt mange fine mennesker oppigjennom som tenker (ja, dette er virkelig bare tanker) at det er skummelt å ta imot godhet og kjærlighet i frykt for å åpne opp (og dermed bli sårbar) og å miste en slags beskyttende rustning.

Hvis du har denne beskyttelsesmekanismen har den sikkert hjulpet deg i mange år da du vokste opp, men nå når du er voksen vil denne beskyttelsen bare gjøre deg ensom, avstumpet følelsesmessig og sannsynligvis problematiske erfaringer i dine relasjoner.

Så, yes, hva om den beste gaven du kan gi deg selv og dine nærmeste er å åpne opp og gjøre deg sårbar og dermed også i stand til å ta imot den kjærligheten som blir gitt til deg og som du kanskje ikke engang har lagt merke til før?

Løft blikket og se rundt deg. Smil og si hei til mennesker du ser på gata eller i butikken. La deg overraske over hva det å føle en dypere og kjærlig kontakt med alt og alle du støter på kan gjøre med deg. Øv deg i det små. Alt kan trenes på og utvikles over tid. Bevisstgjøring er evigvarende og stopper aldri. Derfor kan vi alle alltid ta dette til et høyere nivå.

Lykke til med å gi og å ta imot! ❤️

 

Comment