Hvordan får du flokken din med deg? 

La oss se på en fiskestim.

“Hvis vi studerer filmopptak av en fiskestims bevegelser grundig, kan vi se at de enkelte bevegelsene alltid springer ut et bestemt sted i stimen og deretter forplanter seg til de øvrige individene. 

Derfor tror de fleste forskere at forklaringen på denne atferden ganske enkelt er at ett eller flere individer innleder en bevegelse – kanskje fordi de har fått øye på en fiende eller en hindring, eller fordi de merker endringer i vannstrømmen. 

Men det er også fremsatt mer dypere forklaringer på bevegelsene, for eksempel at en stim oppnår en form for felles bevissthet når den blir stor nok, eller at fiskene kan registrere de elektriske signalene som dannes i artsfellenes muskler når de forandrer retning. 

Mens forklaringen på stimatferden ikke er helt sikker, er det ingen tvil om årsaken, ettersom det gir store fordeler å være mange: 

Sannsynligheten for at et enkeltindivid blir angrepet av en rovfisk, er mindre jo større stimen er. (kilde: Illustrert Vitenskap)

Mye av motivasjonen for hvordan dyr og planter helt naturlig opererer er det å skulle bli spist eller truet på en eller annen måte. Selve eksistensen er essensiell. Overlevelsesinstinktet. 

Så hva kan vi dra ut av dette i å skulle lede mennesker i riktig retning i en bedrift? True de med å bli spist eller harde sanksjoner? Tja. 

Heldigvis har vi mennesker fått den gaven at vi kan tenke og bli bevisst våre prosesser og også kunne gå forbi primalhjernen vår og skape indre glød og gnist av annet enn det helt basale. 

Akkurat denne bevisstheten vi mennesker har er faktiske en gave, som vi ofte glemmer å sette pris på. Det er utrolig kult å være en del av “menneskerasen”. Vi kan tenke, føle (de to henger alltid sammen) og også være bevisst på hva som skjer, dra paraleller, se mønster og strukturer, skape nye drømmer og mål. 

Så hvordan dra flokken med oss på en positiv måte, uten å måtte ty til primalhjernen og bruke frykt og vonde konsekvenser, som motivasjon? 

For å få svar på det, måtte jeg spørre et menneske, som fortsatt ikke er spist opp av analysetanker, men ser ting klart og konsist akkurat slik de er. 

Jeg spurte sønnen min på 9 år om råd (noe han er vant til at mammaen hans gjør). 

Gutten min, hva er det som gjør Ellen til en så bra lærer?  

Ellen, hans fantastiske lærer, holder på en helt mirakuløs måte styr på 17 sprudlende gutter og 12 aktive jenter, som oftest helt alene 5 dager i uka. 

Dette kom spontant og uten tvil i stemmen ut av ham i uredigert form: 

Mamma, 

  1. Hun er snill. 
  2. Hun vet mye om oss. 
  3. Hun klarer å finne ut hva vi skal gjøre.
  4. Vi kjenner henne. 

Hjelper det deg? 

La meg utdype litt. 

Hun er snill. Det jeg ser som voksen er en leder, som står veldig trygt i seg selv. Lar seg ikke pille på nesen. Jeg har møtt få, som er like tydelig som henne. På foreldremøtene spør jeg meg selv om jeg kanskje burde gå grunnskolen på nytt, for jeg lærte ikke om tiervenner eller nettbrettlæring. Hun krever max ut av elevene og kan pushe de når hun ser at de har større potensial enn de selv ser eller tror selv. 

Det hun også viser, og her tror jeg er også mye av styrken til en god leder er sårbarhet og utilstrekkelighet. Når mye av undervisningen skulle transformeres til iPader for kort tid tilbake fikk vi høre flere ganger hjemme at Ellen hadde sagt at “vi må hjelpe henne med å lære om iPader, for hun sier vi er flinkere enn henne til det”. 

I følge poden her, har ikke Ellen hevet stemmen en eneste gang ila 4 år. Med 17 gutter (og noen av dem mere kreative og morsomme enn andre ;-)) er det i seg selv et mirakel. 

En god leder har tillit til flokken sin, men vet også å stille riktige krav og utforde menneskene til å vokse. Dessuten må vi føle at vi er verdifulle. 

“If you are not growing, you are dying” - Tony Robbins

Hun vet mye om oss. Det sier meg at elevene føler seg “sett”. Ikke bare som en masse, men også på individnivå. Det er med på å føle oss viktige som mennesker. Mye mere enn å delta som en av mange på årets store kickoff.

Hun klarer å finne ut hva vi skal gjøre. Her har lederen både struktur, en plan og er responsiv (det motsatte av re-aktiv) i øyeblikket. Hun tar temperaturen på flokken sin. Har timing og et overblikk over hva som skal til for å lede flokken videre. 

Vi kjenner henne. Helt tydelig er hun en autentisk leder. En leder som tør å stå i seg selv på godt og vondt, som er ekte. Alle som har vært rundt unger vet at akkurat dét kan du ikke bullshite med. Da dreper de deg, knuser deg ned i støvlene. Barn blir trygge av autensitet, de forstår det. Det gjør voksne også, ingen forskjell der. 

Så, for å implentere dette i din lederhverdag, hvilke av de 4 punktene kunne du vokst mest på og tatt med deg inn i livet, dvelt litt med og hentet frem innsikter for din egen del? 

Tusen takk for at du leste artikkelen helt ut. Setter veldig pris på det. Det er for meg også et tegn på at du har nysgjerrigheten og viljen til å gå dypere inn i deg selv og har det som trengs allerede til å være en leder. Lykke til på veien og ta gjerne kontakt hvis du ønsker å bli mere kjent med meg og hva jeg gjør.

Salut!  

Smil og gode vibber fra Aja

 

 

Foto: Havbyen Bergen

 

 

 

 

 

Comment