Viewing entries tagged
stress

Why all this fuzz about creativity?

Comment

Why all this fuzz about creativity?

II guess you have heard all the buzzing about how important creativity is for developing your business, for having an exciting and fulfilling personal life, for playing with your children with an open and loving feel, and at last, did I mention creativity in the bedroom???

 

My whole life I have been surrounded by creative and artistic people. I got my first violin at the age of 3 from my Swiss grandfather whom happened to be a professional violinist, composer and conductor. My grandmother was a piano teacher. My uncle is a world-class graphic designer and painter.When it came to my mother, she happened to be a very active single mom, and I think my sister and I have attended practically every choir rehearsal, music theater rehearsal, concerts, festivals, live jazz brunches and concerts and art exhibitions from the earliest age…. Even her music studies at the university we occasionally attended. (I played with John Cage at the age of 8 and I remember I was banging on some sort of wooden stick to make artistic noise).

 

I have a Master degree in music, played with the best orchestras and soloists, toured the world, but did I feel creative? Well, yes I did. Sometimes. “In the moment” on stage playing in a group where everything was floating perfectly and everybody was 100% tuned in, I would be in my creative self, so to speak…Or when I was practicing the violin in my solitary practice room I could get all sorts of creative ideas and thoughts.Most of the time though, I did not feel creative and free…Really not. Rather I was trying to be a “good girl” or a “good student” or employee and do my very best to please peoples expectations. Or at least what I THOUGHT were their expectations…

 

 

I love this quote from the genius Albert Einstein: The intuitive mind is a sacred gift. The analytical mind it´s faithful servant.

 

I would love to share with you this very rare recording of Einstein playing Mozart sonata on the violin. It lasts 6.31 minutes and that might sound like an eternity in todays rapid world, but I assure you that this historical moment is worth it. When you slow down to listen, you even might get some brilliant ideas or solutions as a bonus.

 



One day I decided to do something about this unsatisfying feeling of trying to please others expectations, the feeling that I thought kept me from me being happy and creative. I went out and dressed myself naked. I would tell the world the truth about how I was feeling. With that purpose in mind, I started my coaching education with the goal of becoming creative and free.I was so much looking forward to learn everything possible that would come my way. As a good student I (usually) am, I worked hard, learned and practiced the techniques, read lots of books, trained with the best in the field all over the world and took a dozen personality tests, strength finder tests, and for sure, it helped me a lot to become much more wiser about myself and how the human brain works (or doesn´t work…) and my clients at the time also noticed a significant positive change.But why did all this mental and physical hard work towards being in a creative, free flow on or off stage not work EVERY TIME? I wish I knew….


Then there was a new buzz…People whom I trusted and also consider to be very intelligent and successful started to talk an write about that everything had to do with thought and our consciousness and mind and that these three principals even were universal…That there was nothing to be afraid of anymore because everything was just thought anyway and that we could give our analytical brain vacation most of the time because by doing that, the right insights would occur…Sounded so easy and almost a bit provocative to me.


Ask yourself, how important is it for you to have:


A clear mind.


Finding the ultimate solutions and ideas.


To perform at your best without it wearing you out.


Have you ever tried paddling? Or watched skilled rowers float quietly and effortlessly down the river looking like they are in total unity with the water? Can you imagine if they would start to fight the natural flow of the water, how hard it would be to get the boat moving and how exhausted they quickly would become?


Or imagine a glass bowl of dirty water, full of particles that makes the water totally non transparent. What actions will you take to clear the water up?None. You wait until all the dirt sinks to the bottom and then the water clears up all by itself.


Does your mind ever feel like unclear, restless water full of particles and dirt?


The same principle can be adopted to your mind.With this simple knowledge I have discovered the key to accessing my creativity and freedom. Wow. Powerful stuff.


At the same time I have also become very attentive to when my analytical thoughts activate. Sometimes I want them there, but when I prefer being in a creative and free state where I find myself to be much more productive and make better decisions, I calm down (usually in seconds) and enter the good feeling and a quieter mind.


The cool thing is that the access is only one thought away. For me that changed the world.


How does all this relate to business?


Have you ever:


Wanted to be creative, but something was stopping you?


Struggled with making decisions?

Overloaded with work?

Felt stress?

Had short deadlines?

Conflicts in the workplace or with clients?

Found yourself stuck in a problem?

Experienced anxiety or stage fright?


In all these matters it is your thoughts that creates the unwanted problem feeling and therefore you can quickly create new thoughts that takes away the unwanted feeling/thoughts.


Sounds too easy? Or too difficult?


The good thing is that you do not have to do anything to get there. Just wait a few seconds to the water clears up and you are back. No “positive thinking BS” is required either. Feel when the boat sails with the stream again. You know the good feeling. Maybe you forgot it for a while, but I assure you, you know when it is there.

Comment

Takk Fabian Stang!

Comment

Takk Fabian Stang!

Takk Fabian, takk! 

Mens jeg lå og tøyde en litt stiv rygg på yogamatta i morges, så satte jeg tilfeldig over en replay av “Sommeråpent” på NRK1.

Fabian Stang, der var du! Sommerbrun og med fine lyse bukser og som alltid, et godt smil. Programleder Marte Stokstad hadde i min mening imponerende bra timing på replikker og spørsmål, tydelig at tema både interesserte henne og kjemien med intervjuobjektet var upåklagelig!

Hvorfor sier jeg TAKK til deg Fabian? Jo, det har selvsagt med din åpenhet for din egen psykiske helse og “ups and downs” å gjøre og at du så naturlig deler noen av dine erfaringer fra dette siste året etter at du måtte gå av som Ordfører i Oslo.

Bam! Rett på en “smell”. Så smertefullt, som bare folk som har vært i din situasjon kan begripe. 

Hva er det som skjer når en autoritet, som Fabian Stang er i Norge i dag forteller om sin angst og depresjon? Og om sin utfordring med å si “nei” til ting? 

Jeg tror folk reagerer veldig forskjellig, noen blir trygge og har ikke noe problem med å vise kjærlighet og omtanke, mens andre blir veldig usikre og enten later som de ikke hørte noe (såkalt “gå i frys/fornektelse”) eller at de blir stressa og ubekvem og aner ikke hvordan de skal takle situasjonen. 

Er det slik vi vil ha det? At folk blir ubekveme og stressa når vi snakker om vonde følelser?

DETTE KAN VI GJØRE NOE MED! JEG SYNES DET ER PÅ HØY TID MED EN REVOLUSJON, ET PARADIGMESKIFTE I HVORDAN VI SER PÅ PSYKISK HELSE! 

Gratis: 5 tips til Lykkefølelsen!

Jeg tør her og nå påstå at det er lettere enn vi har trodd til nå! 

Hva om det å havne i en “down” eller en psykisk “dipp” er noe POSITIVT? Hva tror du hadde skjedd med Fabian om han ikke hadde havnet i en dipp i fjor etter en laaaang periode med et sinnsykt kjør? Kanskje kroppen hans hadde sagt FULL STOPP og banket på porten til St. Peter isteden for å havne midlertidig i gørra her på jorden? Kanskje han heller hadde blitt alvorlig syk? 

Jeg kjenner mange mennesker, både igjennom jobben min som Familie og Executive Coach og som privatperson, som har gått igjennom mer eller mindre heftige perioder med redusert mental helse. ALLE jeg har snakket med, selv om de har vært igjennom alvorlige psykoser eller “bare” et brist i å takle hverdagens utfordringer, sier i ettertid at det de var igjennom var en GAVE! Noen går til og med så langt å si at det var en gavepakke fra Gud og at de aldri vill vært foruten. 

Endelig fikk de muligheten til å bli kjent med seg selv og også kjenne på kjærligheten til livet og det som virkelig betyr noe. 

I noen kulturer, så ser man på en forkjølelse som kroppen sitt signal på at man bør ta det litt med ro. En naturlig oppretting av den indre balansen. Kanskje er det slik med vår mentale helse også? En dipp i humør er et varsel om at nå bør vi kanskje gjøre noe annet eller ta det litt rolig?  

En jeg kjenner, som har hatt alvorlige psykiske problemer med langvarig innleggelse sier at om 20 år, så kommer hverken institusjoner og psykologer til å finnes lenger. Et drastisk og provoserende utsagn for mange, men sier litt. 

Å være mentalt nede for telling krever tid, ro og kjærlighet for å komme tilbake i balanse igjen.

Jeg vil heller kalle det å være psykisk syk som å være midlertidig ut av balanse. For å komme dit, må man ha kjørt i feil gir altfor lenge og slitt girkassa helt ned. Noen tankemønstre trenger kanskje å byttes ut, andre trenger litt smøring, kjærlighet og hvile. 

Hva er det egentlig, som setter oss ut av balanse? 

Nå som høstsemesteret snart er i gang for fullt igjen, synes jeg det er perfekt timing for å sette lys på akkurat dette, også med tanke på barn og ungdom og alle krav som stilles i dag. 

Tenk på en gammeldags vektskål. Like tung på begge sider for å være i balanse. For oss mennesker kan det bety like mye aktivitet i hodet og kropp, som hvile. Blir det for mye eller lite av det ene, kommer vi ut av balanse. 

Det er ikke farlig med stress, vi er designet for den tilstanden også, så lenge stresset holder seg innenfor ca 20 min hver andre, tredje dag. Nok til at kroppen får restituert seg imellom “slagene”. Konstant følelse av stress derimot, er skadelig. 

Hva er det som stresser oss? 

Vi blir stresset når tankene våre begynner å gå opp i tempo, fort, på speed. Derfor er det rett og slett tankene våre som gjør oss stresset. Tankene våre.

De usynlige, flyktige, formløse, stadig skiftende tankene våre. Wow…. 

Tanken på alt vi har å gjøre, tanken på karakterene vi trenger for å komme inn på det og det studiet, tankene på dama, som forlot oss, tankene på hybelkaninene i huset, tankene på en kjæreste, tankene på drømmejobben, tankene på den vanskelige kollegaen, tankene på det kommende styremøtet, tankene om økonomien, tankene om å ikke være god nok, tankene på å ikke være tynn nok eller rik nok. F***ing provoserende, right? 

Hemmeligheten er at dette er helt revolusjonerende fantastisk at det “bare” er tankene våre som stresser oss. De tankene vi tror så hardt på og oppfatter som sannheter. “Ja, klart jeg gruer meg til å holde den presentasjonen” “Klart jeg er deppa over å ikke komme inn på det studie”! #tanker

La oss ta ett skritt tilbake, siden du nå har kommet så langt i mine tankebaner her med å lese dette….

Vi skal gi både våre egne og andres tanker kjærlighet og aksept. Dette er veldig viktig slik at hodet kan få den tryggheten og roen det trenger til å komme på andre, nye og friske tanker.  Noen ganger trenger vi mere tid til å “heles” f.eks. ved for mye langvarig stress på kropp og sjel eller hvis vi har mistet en vi elsker. Tankene føles virkelige fordi tankene gir oss følelser i kroppen. Vi føler tankene våre. Helt på ekte. 

Når vi slutter å ta tankene våre som “sannheter”, men heller for det de er, nemlig tanker, så blir vi heller ikke så stresset og negativt påvirket av kompliserte og vonde tanker. Det betyr ikke at vi ikke skal bry oss om mennesker som sliter. Tvert imot. Men det betyr at vi også kan fungere bra, selv om vi ikke er helt på topp. Dette gjør også at vi kommer fortere opp igjen.  

Når vi ser tankene våre for det de er, nemlig “tanker”, så blir vi heller ikke så provosert av negative uttalelser fra en person som midlertidig har mistet sin sunne fornuft. Vi ser og skjønner at personen sine tanker i øyeblikket bare har gått rett vest. Da blir vi roligere, mere ressursfylte og dermed også (mye) smartere og klokere enn om vi hadde gått forsvar.    

Hva skjer med deg når du begynner å legge merke til:

Når tankene dine begynner å gå på speed?

Når tankene kryper fort eller sakte ned i de lavere etasjer?

Når du bare godtar at det er helt ok å være litt i gropa og samtidig stoler på at tankene og humøret klatrer opp igjen helt av seg selv uten hjelp av ytre stimuli “hva-det-nå-enn-er-du-tyr-til-for-å-slippe-den-dårlige-følelsen”. 

Til slutt....du trenger ikke lenger være så redd for andres dårlige humør, siden du nå vet at det er bare de kjipe tankene som lager følelsene og dermed også humøret. 

De kjipe tankene, som ikker er så smarte, byttes helt naturlig ut med bedre, friske tanker. Akkurat som et skrubbsår som gror av seg selv bare det får hvile til å gro. . 

En god natts søvn, en (løpe)tur i parken, musikk eller noe annet , som “kobler” ut og roer ned kan for mange være fine måter å få heisen til å kjøre oppover igjen på. Det er heller ikke noe galt i å trykke “emergency button” og spørre andre om hjelp og omsorg når du sitter fast der nede. Det kan føles bra for hver og en. 

Det kan være det tar litt lengre tid for noen å bli klar til å ta imot nye tanker, men hvis du slutter å streve sånn, så vil de komme til deg fortere enn du aner! Det gir håp, ikke sant?

Kjære Fabian Stang, fortsett å være åpen, det er så uandelig mye styrke i det og verden trenger den styrken.  Takk! 

Comment

Do you respect the speed limit...?

Comment

Do you respect the speed limit...?

Probably, in the moment of speeding, you don´t consider that you have the potential to be a threat to the environment around you, right?

 

Well, I bet we could talk for a long time about this topic, but let us put cars and mph on the side for a while and continue talking about the speeding between our ears, in other words our thoughts.

If you were to put a speed mark on your thoughts right now, what would it be? We can call it tpm (thoughts per minute). Lets say 0-100 is you in a relaxed up to excited/active state, 100-200 mild/increasing stress, 200-250 full stress, 300 burn out.

I would say mine is like 50-75 tpm right now. That is pretty good for writing a post. Creativity and inspiration flows naturally.

I am relaxed, but yet alert.

My tpm has the potential though, to rise quickly if something unpredictable would happen to me. For instance if my son suddenly came bursting into my office with a big cut in his finger and blood everywhere or a sudden storm would make the building shake or a neighbor would ring on my door bell wanting to share a bottle of wine RIGHT now. The problem is that all these examples wouldn´t fit my world at this moment, since I am really enjoying myself in this introverted state of writing to you. So therefore, my thinking would speed up at least 50-75 tpm to at least 150 tpm for sure.

Will my creativity flow and my decision making be best at 150-175 tpm? No, it will not. I would most likely make some bad decisions or become inner and/or outer agitated in some way and use much more time on my tasks.

Has it ever happened to you at home or in your work environment that you were put off and distracted by outer happenings? I bet it has. A lot.

So what is the point of me telling you all this?

 I have three reasons.

  1. To make you more CONSCIOUS about your own thinking.
  2. To help you see WHY you make bad decisions (like starting a quarrel/heated discussion with your spouse/kids/co-workers or eating that extra bag of potato chips)
  3. Understanding this is happening to you every day and every hour.

And by the way, I will not teach you a new technique you will have to apply. In case you were starting to think this might be hard….

In fact you don´t have to do ANYTHING.

Next time you feel a bit stressed out about something or noticing you are making things complicated in your mind, you can just think “what speed am I at right now? Ahhh…. Interesting. OK, I am at 200, no wonder I seem to make bad decisions/feel overwhelmed/angry/victimized.” You might even think a cup of coffee or a cigarette would help. And maybe you are right, but it is most likely NOT because of the cigarette of the coffee, but rather that you allowed yourself to TAKE A SMALL BREAK to calm your thinking. That´s all you need. Get over yourself and you are back on track again.

The road is always there. Just follow the speed limits. Use the break more often and remember to buckle the seat belt. You might surprise yourself how fast you´re able to push the breaks and be back on track!

 

Warm and calm kisses from Aja

 

Sources: Linda and Georg Pransky, Michael Neill “The Inside Out Revolution”

Photo: Shutterstock

Comment