De 10 bud for et perfekt uperfekt liv av Brené Brown

Comment

De 10 bud for et perfekt uperfekt liv av Brené Brown

1. Dyrk ekthet.

Gi slipp på hva folk mener om deg.

2. Dyrk medfølelse med deg selv.

Gi slipp på perfeksjonisme.

3. Dyrk en motstandskraftig ånd.

Gi slipp på følelsesløshet og maktesløshet.

4. Dyrk glede og takknemlighet.

Gi slipp på knapphet og frykten for mørket.

5. Dyrk intuisjon og tillit til tro.

Gi slipp på behovet for visshet.

6. Dyrk kreativitet.

Gi slipp på sammenligning.

7. Dyrk lek og hvile.

Gi slipp på utmattelse som et statussymbol og produktivitet som et som et mål for egenverdi.

8. Dyrk ro og stillhet.

Gi slipp på bekymring som en livsstil.

9. Dyrk meningsfylt arbeid.

Gi slipp på tvil på egen innsats og "burde ha gjort".

10. Dyrk latter, sang og dans.

Gi slipp på å være kul og "alltid ha kontroll".

foto:shutterstock

Comment

Takk til Michael Jacobs, CEO i Atea.

Comment

Takk til Michael Jacobs, CEO i Atea.

Takk for at jeg var så heldig til å bli valgt ut som en av 4 kvinnelige gründere til å delta på "Access 2" sitt inspirerende opplegg der du bli invitert hjem til en utvalgt "mentor".

Les Michael sitt innlegg om kvelden her på sin blogg:

https://www.atea.no/bloggen/takk-for-i-gar-damer/

Comment

Important Podcast on how we die!

Comment

Important Podcast on how we die!

Anyone that knows someone that is going to die one day or is ever going to St. Peter themselves can read this below.....

Me having a strong willed father with a serious, terminal illness for about two decades now, has made me every now and then reflect over the principal of death. Why are we so afraid of death and why is it such a taboo and makes people uncomfortabe to talk about or mention at all? It is the fear of the unknown. And the fear of loss and your own feelings in the moment. Of loosing control and not knowing what to do, say or act.

This AMAZING and super informative podcast [thanks brother Karl Nilssen for the link] blew me away in a good sense. I have been reading Anita Moorjanis book [Dying to be me] that is super interesting and inspiring too, but if you like a concentrated, short and well-informed podcast to listen to and that will leave you with insights you just DONT WANT TO MISS on your evening walk, I highly recommend this one. I hope you enjoy it and even more-enjoy the life that you live in right now! <3

Love, Aja Humm, Transformative & Executive Coaching

Podcast: What It's Like to Die

Today on the podcast Barbara and I get into what to expect when you're in the twilight of life and how you can make the experience less scary and more meaningful.

ARTOFMANLINESS.COM

 

Comment

Takk Fabian Stang!

Comment

Takk Fabian Stang!

Takk Fabian, takk! 

Mens jeg lå og tøyde en litt stiv rygg på yogamatta i morges, så satte jeg tilfeldig over en replay av “Sommeråpent” på NRK1.

Fabian Stang, der var du! Sommerbrun og med fine lyse bukser og som alltid, et godt smil. Programleder Marte Stokstad hadde i min mening imponerende bra timing på replikker og spørsmål, tydelig at tema både interesserte henne og kjemien med intervjuobjektet var upåklagelig!

Hvorfor sier jeg TAKK til deg Fabian? Jo, det har selvsagt med din åpenhet for din egen psykiske helse og “ups and downs” å gjøre og at du så naturlig deler noen av dine erfaringer fra dette siste året etter at du måtte gå av som Ordfører i Oslo.

Bam! Rett på en “smell”. Så smertefullt, som bare folk som har vært i din situasjon kan begripe. 

Hva er det som skjer når en autoritet, som Fabian Stang er i Norge i dag forteller om sin angst og depresjon? Og om sin utfordring med å si “nei” til ting? 

Jeg tror folk reagerer veldig forskjellig, noen blir trygge og har ikke noe problem med å vise kjærlighet og omtanke, mens andre blir veldig usikre og enten later som de ikke hørte noe (såkalt “gå i frys/fornektelse”) eller at de blir stressa og ubekvem og aner ikke hvordan de skal takle situasjonen. 

Er det slik vi vil ha det? At folk blir ubekveme og stressa når vi snakker om vonde følelser?

DETTE KAN VI GJØRE NOE MED! JEG SYNES DET ER PÅ HØY TID MED EN REVOLUSJON, ET PARADIGMESKIFTE I HVORDAN VI SER PÅ PSYKISK HELSE! 

Gratis: 5 tips til Lykkefølelsen!

Jeg tør her og nå påstå at det er lettere enn vi har trodd til nå! 

Hva om det å havne i en “down” eller en psykisk “dipp” er noe POSITIVT? Hva tror du hadde skjedd med Fabian om han ikke hadde havnet i en dipp i fjor etter en laaaang periode med et sinnsykt kjør? Kanskje kroppen hans hadde sagt FULL STOPP og banket på porten til St. Peter isteden for å havne midlertidig i gørra her på jorden? Kanskje han heller hadde blitt alvorlig syk? 

Jeg kjenner mange mennesker, både igjennom jobben min som Familie og Executive Coach og som privatperson, som har gått igjennom mer eller mindre heftige perioder med redusert mental helse. ALLE jeg har snakket med, selv om de har vært igjennom alvorlige psykoser eller “bare” et brist i å takle hverdagens utfordringer, sier i ettertid at det de var igjennom var en GAVE! Noen går til og med så langt å si at det var en gavepakke fra Gud og at de aldri vill vært foruten. 

Endelig fikk de muligheten til å bli kjent med seg selv og også kjenne på kjærligheten til livet og det som virkelig betyr noe. 

I noen kulturer, så ser man på en forkjølelse som kroppen sitt signal på at man bør ta det litt med ro. En naturlig oppretting av den indre balansen. Kanskje er det slik med vår mentale helse også? En dipp i humør er et varsel om at nå bør vi kanskje gjøre noe annet eller ta det litt rolig?  

En jeg kjenner, som har hatt alvorlige psykiske problemer med langvarig innleggelse sier at om 20 år, så kommer hverken institusjoner og psykologer til å finnes lenger. Et drastisk og provoserende utsagn for mange, men sier litt. 

Å være mentalt nede for telling krever tid, ro og kjærlighet for å komme tilbake i balanse igjen.

Jeg vil heller kalle det å være psykisk syk som å være midlertidig ut av balanse. For å komme dit, må man ha kjørt i feil gir altfor lenge og slitt girkassa helt ned. Noen tankemønstre trenger kanskje å byttes ut, andre trenger litt smøring, kjærlighet og hvile. 

Hva er det egentlig, som setter oss ut av balanse? 

Nå som høstsemesteret snart er i gang for fullt igjen, synes jeg det er perfekt timing for å sette lys på akkurat dette, også med tanke på barn og ungdom og alle krav som stilles i dag. 

Tenk på en gammeldags vektskål. Like tung på begge sider for å være i balanse. For oss mennesker kan det bety like mye aktivitet i hodet og kropp, som hvile. Blir det for mye eller lite av det ene, kommer vi ut av balanse. 

Det er ikke farlig med stress, vi er designet for den tilstanden også, så lenge stresset holder seg innenfor ca 20 min hver andre, tredje dag. Nok til at kroppen får restituert seg imellom “slagene”. Konstant følelse av stress derimot, er skadelig. 

Hva er det som stresser oss? 

Vi blir stresset når tankene våre begynner å gå opp i tempo, fort, på speed. Derfor er det rett og slett tankene våre som gjør oss stresset. Tankene våre.

De usynlige, flyktige, formløse, stadig skiftende tankene våre. Wow…. 

Tanken på alt vi har å gjøre, tanken på karakterene vi trenger for å komme inn på det og det studiet, tankene på dama, som forlot oss, tankene på hybelkaninene i huset, tankene på en kjæreste, tankene på drømmejobben, tankene på den vanskelige kollegaen, tankene på det kommende styremøtet, tankene om økonomien, tankene om å ikke være god nok, tankene på å ikke være tynn nok eller rik nok. F***ing provoserende, right? 

Hemmeligheten er at dette er helt revolusjonerende fantastisk at det “bare” er tankene våre som stresser oss. De tankene vi tror så hardt på og oppfatter som sannheter. “Ja, klart jeg gruer meg til å holde den presentasjonen” “Klart jeg er deppa over å ikke komme inn på det studie”! #tanker

La oss ta ett skritt tilbake, siden du nå har kommet så langt i mine tankebaner her med å lese dette….

Vi skal gi både våre egne og andres tanker kjærlighet og aksept. Dette er veldig viktig slik at hodet kan få den tryggheten og roen det trenger til å komme på andre, nye og friske tanker.  Noen ganger trenger vi mere tid til å “heles” f.eks. ved for mye langvarig stress på kropp og sjel eller hvis vi har mistet en vi elsker. Tankene føles virkelige fordi tankene gir oss følelser i kroppen. Vi føler tankene våre. Helt på ekte. 

Når vi slutter å ta tankene våre som “sannheter”, men heller for det de er, nemlig tanker, så blir vi heller ikke så stresset og negativt påvirket av kompliserte og vonde tanker. Det betyr ikke at vi ikke skal bry oss om mennesker som sliter. Tvert imot. Men det betyr at vi også kan fungere bra, selv om vi ikke er helt på topp. Dette gjør også at vi kommer fortere opp igjen.  

Når vi ser tankene våre for det de er, nemlig “tanker”, så blir vi heller ikke så provosert av negative uttalelser fra en person som midlertidig har mistet sin sunne fornuft. Vi ser og skjønner at personen sine tanker i øyeblikket bare har gått rett vest. Da blir vi roligere, mere ressursfylte og dermed også (mye) smartere og klokere enn om vi hadde gått forsvar.    

Hva skjer med deg når du begynner å legge merke til:

Når tankene dine begynner å gå på speed?

Når tankene kryper fort eller sakte ned i de lavere etasjer?

Når du bare godtar at det er helt ok å være litt i gropa og samtidig stoler på at tankene og humøret klatrer opp igjen helt av seg selv uten hjelp av ytre stimuli “hva-det-nå-enn-er-du-tyr-til-for-å-slippe-den-dårlige-følelsen”. 

Til slutt....du trenger ikke lenger være så redd for andres dårlige humør, siden du nå vet at det er bare de kjipe tankene som lager følelsene og dermed også humøret. 

De kjipe tankene, som ikker er så smarte, byttes helt naturlig ut med bedre, friske tanker. Akkurat som et skrubbsår som gror av seg selv bare det får hvile til å gro. . 

En god natts søvn, en (løpe)tur i parken, musikk eller noe annet , som “kobler” ut og roer ned kan for mange være fine måter å få heisen til å kjøre oppover igjen på. Det er heller ikke noe galt i å trykke “emergency button” og spørre andre om hjelp og omsorg når du sitter fast der nede. Det kan føles bra for hver og en. 

Det kan være det tar litt lengre tid for noen å bli klar til å ta imot nye tanker, men hvis du slutter å streve sånn, så vil de komme til deg fortere enn du aner! Det gir håp, ikke sant?

Kjære Fabian Stang, fortsett å være åpen, det er så uandelig mye styrke i det og verden trenger den styrken.  Takk! 

Comment

Newton og kjærlighet

Comment

Newton og kjærlighet

Hvor flink er du til å ta imot? Og er det noe sammenheng mellom Newtons tredje bevegelseslov og kjærlighet?

"Enhver virkning har alltid og tilsvarende en motvirkning, eller den gjensidige påvirkning av to legemer på hverandre er alltid lik, og motsatt rettet."– Principia, Axiomata, sive Legus Motus (hentet fra wikipedia)

Julen handler mye om å dele. Gaver, opplevelser, mat, tjenester (julenisse hos nabobarna..), tid sammen for å nevne noe.

Noen mennesker er bedre på å gi og andre på å motta. Hva om vi går litt i oss selv akkurat nå og reflekterer litt over dette? Tenk på Newton. Sender du ut masse kjærlighet, så vil det komme tilbake, akkurat som i Newtons evigvarende Vugge. Sender du ut masse negativitet vil det også komme tilbake i samme kraft.

En annen måte å se dette på er som et ekko. Det du roper eller sender ut kommer som et ekko tilbake.

Jeg har møtt mange fine mennesker oppigjennom som tenker (ja, dette er virkelig bare tanker) at det er skummelt å ta imot godhet og kjærlighet i frykt for å åpne opp (og dermed bli sårbar) og å miste en slags beskyttende rustning.

Hvis du har denne beskyttelsesmekanismen har den sikkert hjulpet deg i mange år da du vokste opp, men nå når du er voksen vil denne beskyttelsen bare gjøre deg ensom, avstumpet følelsesmessig og sannsynligvis problematiske erfaringer i dine relasjoner.

Så, yes, hva om den beste gaven du kan gi deg selv og dine nærmeste er å åpne opp og gjøre deg sårbar og dermed også i stand til å ta imot den kjærligheten som blir gitt til deg og som du kanskje ikke engang har lagt merke til før?

Løft blikket og se rundt deg. Smil og si hei til mennesker du ser på gata eller i butikken. La deg overraske over hva det å føle en dypere og kjærlig kontakt med alt og alle du støter på kan gjøre med deg. Øv deg i det små. Alt kan trenes på og utvikles over tid. Bevisstgjøring er evigvarende og stopper aldri. Derfor kan vi alle alltid ta dette til et høyere nivå.

Lykke til med å gi og å ta imot! ❤️

 

Comment

Do you respect the speed limit...?

Comment

Do you respect the speed limit...?

Probably, in the moment of speeding, you don´t consider that you have the potential to be a threat to the environment around you, right?

 

Well, I bet we could talk for a long time about this topic, but let us put cars and mph on the side for a while and continue talking about the speeding between our ears, in other words our thoughts.

If you were to put a speed mark on your thoughts right now, what would it be? We can call it tpm (thoughts per minute). Lets say 0-100 is you in a relaxed up to excited/active state, 100-200 mild/increasing stress, 200-250 full stress, 300 burn out.

I would say mine is like 50-75 tpm right now. That is pretty good for writing a post. Creativity and inspiration flows naturally.

I am relaxed, but yet alert.

My tpm has the potential though, to rise quickly if something unpredictable would happen to me. For instance if my son suddenly came bursting into my office with a big cut in his finger and blood everywhere or a sudden storm would make the building shake or a neighbor would ring on my door bell wanting to share a bottle of wine RIGHT now. The problem is that all these examples wouldn´t fit my world at this moment, since I am really enjoying myself in this introverted state of writing to you. So therefore, my thinking would speed up at least 50-75 tpm to at least 150 tpm for sure.

Will my creativity flow and my decision making be best at 150-175 tpm? No, it will not. I would most likely make some bad decisions or become inner and/or outer agitated in some way and use much more time on my tasks.

Has it ever happened to you at home or in your work environment that you were put off and distracted by outer happenings? I bet it has. A lot.

So what is the point of me telling you all this?

 I have three reasons.

  1. To make you more CONSCIOUS about your own thinking.
  2. To help you see WHY you make bad decisions (like starting a quarrel/heated discussion with your spouse/kids/co-workers or eating that extra bag of potato chips)
  3. Understanding this is happening to you every day and every hour.

And by the way, I will not teach you a new technique you will have to apply. In case you were starting to think this might be hard….

In fact you don´t have to do ANYTHING.

Next time you feel a bit stressed out about something or noticing you are making things complicated in your mind, you can just think “what speed am I at right now? Ahhh…. Interesting. OK, I am at 200, no wonder I seem to make bad decisions/feel overwhelmed/angry/victimized.” You might even think a cup of coffee or a cigarette would help. And maybe you are right, but it is most likely NOT because of the cigarette of the coffee, but rather that you allowed yourself to TAKE A SMALL BREAK to calm your thinking. That´s all you need. Get over yourself and you are back on track again.

The road is always there. Just follow the speed limits. Use the break more often and remember to buckle the seat belt. You might surprise yourself how fast you´re able to push the breaks and be back on track!

 

Warm and calm kisses from Aja

 

Sources: Linda and Georg Pransky, Michael Neill “The Inside Out Revolution”

Photo: Shutterstock

Comment

Is stress an illusion?

Comment

Is stress an illusion?

I am currently presenting a whole NEW WAY of looking at performance anxiety and stress. It has totally changed my own understanding of how we humans work and it definitely also will change yours.

You might think “oh, just another new and trendy technique that soon will be forgotten, I might just leave it at that”… Then I am sorry to disappoint you in your assumptions. This is NOT a technique, it is NOT something you have to work hard for to achieve and it is NOT new age or anything like that.

What if just by understanding ONE simple truth, your perception of life would change for EVER? Your perception on stress, low moods, childhood traumas, difficult co-workers, time management, talking in public and anything else you can think of. What if by just understanding this ONE simple truth you could handle any situation with a clear mind?

Does you current way of dealing with stress work for you? 

The experience of the experience will change when you stop chasing the wild horses, but rather let them come to you. This is NOT about the “law of attraction”, but about getting over yourself. The power is to really get the simple truth that it is ALL in your thinking, in your consciousness and your mind. Amazing, right?

You cannot and for g… sake WILL NOT stop feeling, but the overwhelming negative feelings will gradually pass as you know it is anyway created by your thought. This is not a technique, it is YOU. When you see that you will start to grow, your business will grow, your relations will improve and you will be shocked about how easy it really is to meet ANY challenge life might offer you.

 

 

“GOOD MORNING,” said the little prince. 
“Good Morning,” said the salesclerk. This was a salesclerk who sold pills invented to quench thirst. Swallow one a week and you no longer feel any need to drink.
“Why do you sell these pills?”
“They save so much time,” the salesclerk said. “Experts have calculated that you can save fifty-three minutes a week.”
“And what do you do with those fifty-three minutes?”
“Whatever you like.”
“If I had fifty-three minutes to spend as I liked,” the little prince said to himself, “I’d walk very slowly toward a water fountain…” 
― Antoine de Saint-Exupéry, The Little Prince 

 

Source: Linda, George Pransky, Michael Neill. The Inside-Out Revolution.

foto: Shutterstock

Comment